Onsdag 28. april 2010 var rundt 100 deltakere samlet til teoretisk seminar om hjerterehabilitering ved Feiringklinikken. Programmet for dagen var variert, med foredrag innen ulike tema. Under er det mulig å lese referater fra foredragene, samt laste ned forelesningene.

Å leve med hjertestarter (ICD)!

Dette temaet ble belyst gjennom to foredrag. Først ga overlege ved rehabiliteringsavdelingen ved Feiringklinikken AS, Dag Elle Rivrud, oss et teoretisk innblikk om ICD. Han snakket om indikasjoner for bruk av ICD, og hvordan vi skal trene pasienter med ICD. Foredraget til Dag kan lastes ned her. 

Videre fortsatte foredraget med at tidligere rehabiliteringsdeltaker ved Feiringklinikken, Odd Arild Mygland, fortalte sin historie. Han tok oss med på en detaljert og lærerik, men også artig reise gjennom egne erfaringer fra å bli hjertesyk og frem til i dag. 

Odd Arild var en aktiv mann både på jobb og i fritiden, helt frem til høsten 2007. Da følte han seg sliten, var kortpustet og hadde høy puls. Han tok kontakt med fastlegen sin i januar 2008, og ble derfra sendt til videre undersøkelser. Det gikk ca. en måned til han ble utskrevet fra Ullevål sykehus med ICD. Han reiste hjem dagen etter for ”å pleie sårene”, med beskjed om at han var ferdigbehandlet. Han var imponert over helsevesenet som han opplevde som effektivt der han fikk rask og optimal behandling.

Ved 14-dagers kontrollen på Ullevål var alt ok og han var ved godt mot. Det var problematisk i forhold til jobben at førerkortet kunne forsvinne, men han fikk det tilbake i februar. Han var tilbake på jobb i mars med aktiv sykemelding og fikk beskjed om at han var frisk og bare kunne ”kjøre på”. I mai ble det utført tremånederskontroll på Elverum. Den viste at det hadde vært en ”liten hendelse” og det ble utført små endringer på innstillingene på ICD'en. Han ble da usikker og bekymret. Hva med konsekvenser? Førerkort? Ingenting ble forklart. Han ble gradert sykemeldt fra juni. I denne perioden følte han seg ”rar” i kroppen, men fikk bekreftet at alt var normalt. Ved ny kontroll i september ble han friskmeldt, men han fikk beskjed om at han burde gå ned i vekt.

I tiden etter dette følte han seg stadig ”rar” i kroppen; måtte gå fra møter og "ble helt satt ut”. Var det angst? Fra desember ble han 100% (p)sykmeldt. Etter det isolerte han seg, satt foran tv’n og synes det var tryggest der. I denne perioden ble det påvist genmutasjon for kardiomyopati i familien. Han kjente etter symptomer og fant mange. Han synes det var en uholdbar situasjon og tok kontakt med fastlegen for slik ønsket han ikke å ha det. Han ble anbefalt trening. I Stangehallen kom han i kontakt med en fysioterapeut som anbefalte rehabilitering ved Feiringklinikken. Da var ikke veien lang før et rehabiliteringsopphold ble en realitet.

Under sitt opphold på Feiringklinikken fikk han svar på mange av sine ubesvarte spørsmål. Her kom han i gang med trening og synes det var «pyton» i bakken. Kostholdslære ble også nevnt som positivt. Det sosiale samværet med andre deltagere var nyttig. Sykdomslære var en viktig del for å forstå hva som er normalt når man har implantert ICD. Han opplevde at «hjertemekkeren» på Ullevål hadde det for travelt til å forklare. Odd Arild mener at det er viktig at helsepersonell tar seg tid til informasjon, ellers er det lett at pasientene «graver seg ned» i spørsmål. Det ble registrert litt lavt BT i perioder og det forklarte hvorfor han ble «litt rar» i hodet. Etter to uker følte han at «tåka forsvant».

Etter rehabiliteringsoppholdet ble han gradert friskmeldt med gradvis opptrapping ut 2009, og han var tilbake 100 % i januar 2010. Nå gjør han nesten det han vil og vet om de begrensningene han har. Hans råd til helsepersonel er at informasjonen må bli bedre, og være med direkte - pasienten ser ikke alltid selv behovet. Han mener at det burde være "obligatiske rehabiliteringsopphold" for alle, og mener at det kanskje burde være tvangsinnleggelse!?

Presentasjonen til Odd Arild kan lastes ned her. 

Sjef i eget liv. 

Lege og professor, Ingvard Wilhelmsen, holdt et spennende foredrag for oss rundt temaet "sjef i eget liv". Wilhelmsen er spesialist i indremedisin, fordøyelsessykdommer og psykiatri. Han jobber som professor ved Institutt for indremedisin, ved Universitetet i Bergen. I tillegg driver han en liten Hypokonderklinikk som en seksjon ved Medisinsk Poliklinikk, ved Haraldsplass Diakonale Sykehus. Han er godkjent veileder i kognitiv terapi, og han har skrevet flere bøker.

Undertittelen på foredraget var "Hvordan kan vi best mulig takle usikkerhet, angst og risiko ved ekte og tenkt hjertesykdom?”. Med sitt foredrag tok Wilhelmsen oss med på en reise gjennom sine erfaringer med hypokondere og andre pasienter som sliter med angst og urasjonelle tanker. Han var opptatt av at vi kan velge hva vi skal tenke på, og hvilken holdning vi skal ha til livet. Hvor mange sorger skal vi egentlig ta på forskudd? Det er et valg! Wilhelmsen mente at det er dumt å bekymre seg for ting ikke kan gjøre noe med! Mange hypokondere og pasienter som plaget av angst, er kommet til skade for å ville ha kontroll på det ukontrollerbare! Da er det viktig at snu tankegangen. Vi trenger ikke å være forberedt på at det skal skje noe, for det kan vi ikke kontrollere. Vi skal heller være forberedt hvis det skulle skje noe! Wilhelmsen mente at Kongen har en fin holdning til livet; han ligger ikke våken og bekymrer seg, men sørger for å være mett og uthvilt hvis noe skulle hende!

Wilhelmsen fokuserte videre på viktigheten av å skille på hva som er ”tenkt” og hva som er ”ekte”. Det er for eksempel ikke lett å tenke seg til hva slags sykdom man skal få – men det er ganske lett å merke en ekte sykdom. Han advarte mot å lytte for mye til kroppens signaler. Følelsene er bare en tolkning av virkeligheten, og kan lure oss trill rundt. Samtidig er det slik at for eksempel en tenkt hjertesykdom kan gi dårligere livskvalitet enn en ekte hjertesykdom. Man kan ikke velge om man er syk, men man kan velge å tro, eller ikke tro, at man er syk! Igjen siterte han Kongen: ”Frisk til det motsatte er bevist!”

Hvorfor bør hjertepasienter drive intensiv trening?

Morten A. Høydal fra institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved NTNU holdt foredrag om intensiv trening for hjertepasienter. Morten har hovedfag i idrettsfysiologi, og doktorgrad i molekylær medisin, og jobber nå som post doktor. Forskningen han driver nå har fokus på cellulære og molekylære mekansimer som bakgrunn for hjerte og karsykdom, samt et hovedfokus på hvilke mekanismer som blir påvirket ved trening.

Under sitt foredrag ga han oss et fint innblikk mekanismene bak de positive effektene av utholdenhetstrening for hjertepasienter, og han forklarte oss hvorfor intensiv trening gir bedre reslultater enn roligere trening. Han snakket også litt om styrketrening for hjertepasienter. 

Foredraget til Morten A. Høydal kan lastes ned her. 

Levevaneendring som forebygging og behandling av kroniske sykdommer

Ellen Blom, rådgiver ved avdeling for grupperettet folkehelsearbeid i Helsedirektoratet, holdt et interessant foredrag. Hun snakket først en del om status for livsstilssykdom og fysisk aktivitet i Norge i dag. Hun påpekte blant annet at andel menn med fedme er doblet siden 80-årene, og at forekomsten av diabetes type II, KOLS og psykiske lidelser øker. Andelen personer som får hjerteinfarkt er fallende, men hun mente at det vil bli spennende å se hvordan dette utvikler seg med tanke på økende overvekt og DIA type II.

Hun snakket også en del om at forskjeller i sosial status gjenspeiler seg i skjevhet i helse. Det er store forskjeller i livsstil i ulike sosiale lag, og de med lavere sosioøkonomisk status lever kortere. Det er på den måten store forebyggingspotensialer når det gjelder livsstilssykdommer som hjerte-/karsykdom og diabetes type II.

Når det gjelder fysisk aktivitet, er det økende grad av nedsatt hverdagsaktivitet i samfunnet. Det at alt blir mer tilrettelagt, gjør at vi blir mer inaktive. I dag er det kun 20% av den voksne befolkning tilfredsstiller anbefalingen om 30 min moderat aktivitet pr dag. Også her er det sosiale forskjeller, og de med høyest sosioøkonomisk status er mest aktive. Dette gjelder først og fremst i forhold til utdanningsnivå og ikke inntekt. Potensialet for økt fysisk aktivitet er dermed stor, og hele 76% av de inaktive kan faktisk tenke seg å bli mer aktive. Helsepersonell har størst tillit med hensyn til å gi råd om fysisk aktivitet, og dette bør utnyttes. 

Videre snakket Ellen Blom litt om Samhandlingsreformen. Den ble behandlet i Stortinget 27. april 2010, og det er enighet om at det skal satses videre på denne reformen. Målsettingene med reformen er å styrke kommunehelsetjenesten, øke satsingen på folkehelsearbeid, etablere lokalmedisinske sentre, og utvikle lokalsykehusenes rolle i spesialisthelsetjenesten.

Blom snakket også litt om Aktivitetshåndboka. Dette er en bok der det er samlet forskning i forhold til trening, og hvor det blir presentert anbefalinger om fysisk aktivitet i forhold til ulike diagnoser, tilstander og målgrupper. En av hensiktene med boka, er at den skal være et supplement til legemiddelhåndboka. Legene skal på den måten bli mer bevisste på å anbefale "trening som medisin". 

Til slutt snakket hun litt om kommunale frisklivssentraler. Det er etablert ca 70 frisklivssentraler i Norge i dag. Helsedirektoratet er i ferd med å utvikle en veileder for hvordan man kan starte opp en frisklivssentral. Veilederen forventes å være ferdig i starten av 2011. Frisklivssentralene skal være et tilbud til personer som har behov for oppfølging i forhold til livsstilsendring med fokus på endringsfokusert rådgivning. Det er et tilbud som skal appelere til de med lav sosioøkonomisk status. Man kan få henvisning fra fastlege, rehabiliteringsinstitusjon eller sykehus.

Foredraget til Ellen Blom kan lastes ned her. 

Kosthold som en faktor i forebygging og behandling av diabetes.

Ernæringsfysiolog Kirsti Bjerkan fra Aker Sykehus, var med på utarbeidelse og gjennomførning av forebyggingsprosjektet ”Diabetesverkstedet” fra 2003 til 2005. Foredraget hun holdt for oss var basert på teoretiske innblikk og praktiske erfaringer fra diabetesverkstedet. Vi fikk en presentasjon av de viktigste temaene og erfaringene fra dette arbeidet.

Ved Diabetesverkstedet benyttet de 5 suksessfaktorer:

• 5% vektreduksjon
• Mer kostfiber
• Redusert total fettmengde
• Redusert mengde mettet fett
• Mer enn 4 t fysisk aktivitet pr uke

Det viste seg at de pasientene som klarte å gjennomføre minst 4 av suksessfaktorene ikke utviklet diabetes. Tett og god oppfølging er viktig for å klare å oppnå dette. Bjerkan påpekte at retningslinjer må omsettes til enkle praktiske tips for at folk skal klare å ta de i bruk. Man må også etterstrebe å finne det optimale for hver enkelt person.

Gjennom Diabetesverkstedet fikk de et klart svar på at forebygging nytter. Det er også vist i flere andre undrsøkelser, bl.a. i en finsk studie: The Finnish Diabetes Prevention Study (DPS): Lifestyle intervention and 3-year results on diet and physical activity (Lindström J et. al.).

I tillegg til den teoretiske gjennomgangen, fikk vi noen praktiske tips i forhold til hvordan vi kan undervise om kosthold.

Foredraget til Kirsti Bjerkan kan lastes ned her!